Eg er ein av 100000!

Eg er ein av 100000! Eg er ein av dei 100000 assistentar og andre lågtlønte i offentleg sektor som ikkje kjem til å kunne få offentleg tenestepensjon, viss den reformen som lir føreslått i desse dagar går i gjennom. Der må ein tene 274000 kr. i 40 år for å få OTP. Det her er eit skammeleg angrep på faglege rettar, pensjon og alle dei lågtlønte gruppene i offentleg sektor. For å lære meir kan dykk klikke dykk inn på forsvarpensjon.no og komme på konferanse i Oslo den 18 November( meir informasjon på forsvaroensjon.no).

Skal vi gjenreise propagandakanalen, Kamerata?

Eg skal vere heilt ærleg å seie det at det har vore dårleg med oppdateringar frå mi side på bloggen her i 2008. Ingen faktisk. Det er faktisk so gale at det berre har vore to oppdateringar i 2008.

Derfor har eg ei oppfordring til mine kamerata som utgjer propagandakanalen: Skal vi gjenreise den?

Eg syns vi skal det fordi eg syns det er eit jævla godt prosjekt og fordi eg meiner propagandakanalen har potensiale til å bli ein av dei beste politiske bloggane i Noreg.

Eg kjem i allefall til å prøve! Kva med dykk, kamerata?

Forbud av uadressert reklame

Jeg sitter i Miljø, Energi og Transport-komiteen (MET) i kommunen, dermed bør jeg konstant tenke på måter å minske utslipp, bedre kollektivtilbud og effektivisere energibruk. ..eller no sånt.

Til dette møtet tenkte jeg på å fordype meg litt i temaet om postreklame. Bakgrunnen er at kommunen Aurskog-Høland i Akershus i fjor vedtok et kommunalt forbud mot uadressert postreklame (VG, Dinside, Stortinget, Nationen).

Jeg fant to internetsider som argumenterte for et slikt vedtak, og de mener at dette er en sak det er blitt jobbet med siden 1976: En temaside på Hvamenerpartiene og en underskriftskampanje med faktaside kalt neitakk.

For å oppsummere:

• I dag kan man reservere seg mot uadressert reklame ved å feste et klistremerke på postkassen din. Du kan skaffe et slikt merke på Grønn Hverdag eller hos Posten. Man kan også reservere seg mot all markedshenvendelse (adressert) i Brønnøysundregisteret.


• Klistremerke-reservasjonen blir lite brukt, men undersøkelser viser at opp mot 70-80 % av den norske befolkningen ikke vil ha uadressert reklame. Andre steder nevnes det at uadressert reklame utgjør 10,9% av en husstands totale papiravfall.


• Det Aurskog-Hølands vedtak går ut på er å speilvende reservasjonsretten, slik at de som vil ha reklame kan sette en "ja takk"-lapp på postkassa. Slik vil man effektivt og drastisk senke utslipp og søppelproduksjon.


• Miljøgevinsten er stor. Det blir operert med ulike tall på hvor mye reklame en husstand får i året. Grønn Hverdag opererer med 45 kilo uadressert reklame årlig, noe som på landsbasis tilsier i overkant av 60.000 tonn papir i året hvis 32% av husstandene setter en "ja takk"-lapp på postkassen. I Aurskog-Høland tilsier det 200 tonn årlig.


• I tillegg til miljøgevinsten vil postverket drasse rundt på mindre post, kommunale søppelavgifter kan komme til å falle osv.


• I Aurskog-Høland-saken truet Posten med søksmål hvis vedtaket ble stående. Posten har store inntekter gjennom uadressert reklame. Med bakgrunn i dette tok forslagsstillerne i Senterpartiet opp denne problemstillingen i Stortingets Utredningsseksjon, som konkluderte med at:
  
  
  
  • "Vi antar at et forbud mot direktereklame pr. post med mindre det foreligger
    forhåndsinnhentet samtykke må innføres ved lovendring. Det er mulig at et slikt forbud
    kan stride mot EØS-avtalen."
  
  
  
  


• "Antar" og "Det er mulig" tyder jo på at man egentlig bør prøve dette opp mot en domstol, men Aurskog-Høland tør ikke å hive seg inn i en slik rettsak og de kostnader det vil medføre. Dermed vil man ikke gjennomføre vedtaket i Aurskog-Høland. (Indre.no)


• Istedet vil de: "oppfordre de husstander som ikke ønsker uadressert reklame til å aktivt klistre et "nei takk til reklame" skilt på sin egen postkasse. Kommunen kan foreta en utsendelse av et slikt klistremerke med informasjon om saken."

I bunn og grunn er vel lærdommen at EØS-avtalen igjen stikker kjepper i hjulene for lokal-demokratiet og norsk miljøpolitikk. Denne gangen under påskudd for at det vil "hindre markedstilgangen". For min del vil jeg foreslå den milde varianten på MET-møtet på torsdag. At kommunen vil sende ut klistremerker og informasjon til alle husstander.

Det er nok reklame rundt oss. Det er ofte vanskelig å være mot reklame som finansierer busstoppene våre, som finansierer bladene vi leser, idrettslagene vi deltar i og så videre. Men reklame er ingen verdiskapning! Hvor stor er reklamebransjen i Norge? Gjør de noe nyttig? De jobber med å finne ut av hva som selger. Tenk hvis alle som jobbet med å finne ut hva som selger, heller jobber med å finne ut hva folk trenger.

Arrrgh. Reklame!

Respekt, mann!

Da var den siste demonstrasjonen for Respekt overstått for denne gang, og alle meddemonstranter kan sukke fornøyd, oppgitt eller spent, alt ettersom hva en tenker på. Eugene Obiora er fremdeles død, spesialenheten for politisaker er fremdeles temmelig korrupt, sosialklienter er fremdeles fattige folk uten makt og rasismen bobler over. Og det finnes håp et sted der fremme, tro det eller ei.

Denne gang ble det disket opp med demonstrasjoner i Bergen, Oslo, Fredrikstad og Kristiansand, og nå også i Trondheim. Demonstrasjonene har dradd litt ulike mengder, i Bergen kom det omtrent hundre, i Oslo omtrent femhundre. I Trondheim ble det hele forskjøvet en uke, rett og slett fordi alle aktive respektmedlemmer befant seg utenfor Nidaros, men lørdag 12. dundret en ny demonstrasjon løs, og vi kan legge til omtrent firehundre mennesker til de demonstrerende.

I timene før demonstrasjonen delte vi ut løpesedler, og møtte påfallende ulike synspunkt på saken. En del reagerte med dårlig skjult irritasjon og sjeldent gode argumenter som "saken er jo død! Dere er teite", men det kom også en del andre og mer forstandige mennesker som nikket til alle argumenter og kom på demo etterpå - hurra for alle menneskene, også besteborgerlige kvinner i kåper, som våger kulden for å vise sin støtte.


Likevel, det er de andre, de som tror at saken er død, som egentlig fanger min oppmerksomhet. Det er nemlig lett å tenke at saken er død, nå som den er henlagt "for godt", og det er helt sant at en har demonstrert i femten måneder uten noe svært synlig resultat. Riktignok har demonstrasjonene lagt en del press på både spesialenhet og politi, det er en klar utvikling når det gjelder politikeres engasjement, og det er ikke tilfeldig at spesialenheten velger den siste virkedagen før Norges største høytid når henleggelsen skal offentliggjøres. På mange, små områder kan en si at protestene over det veldige land har ført til små resultater, små seire, men i det store og det hele er saken formelt sett avsluttet, fra det offentliges side, saken burde derfor være død.
Det er den ikke. Og det er her det ligger, dette som gjør at det er viktig å demonstrere fremdeles, det er dette som fikk de forstandige menneskene til å nikke og dukke opp. Det finnes nemlig to nye punkt i denne saken, som gjør at saken slett ikke ligger død slik spesialenheten håpet, tvert i mot ligger den i respirator mens en venter i spenning på to avgjørelser som kan avgjøre det hele, og ikke uventet skal avgjørelsene tas av to Menn med Makt.

Den første mannen med makt, som til dels sitter med vårt rettssystems skjebne i hånden, er sivilombudsmannen Arne Fliflet.
Til dem som ikke måtte kjenne til denne pampestillingen, sivilombudsmannen er utnevnt av stortinget, og hans viktigste oppgave er å sørge for at ikke myndighetene gjør feil i møte med enkeltpersoner og enkeltsaker. Som regel blir saker klaget inn, men i dette tilfellet har Arne Fliflet spesifikt og på eget initiativ bedt om å få innsyn i alle sakspapirer. Han har trommet sammen en gruppe med mennesker, og sammen med dem vil han granske saken. Riktignok nekter han å uttale seg om hvilke konsekvenser en slik granskning kan få, men for oss som har fulgt saken lenge stiger fremdeles pulsen litt ved offentlig interesse.

Obioras etterlatte meddelte ganske tidlig i prosessen at de ønsket å føre dette til retten, om ikke annet så gjennom et sivilt søksmål. Nå er de ikke like sikre lengre, ikke fordi de ikke mener saken burde etterforskes av noen andre enn kollegaer og kamerater av de involverte, men fordi det hele er blitt et økonomisk spørsmål. Skulle familien tape i retten og bli ilagt saksomkostninger for den andre parten, betyr dette millionbeløp, og hvem har egentlig råd til det? Aller minst etterlatte av en svart sosialklient.
At denne saken handler om klasseforskjeller, er ingen nyhet, men aldri har dette kommet så klart til uttrykk som her. Det finnes muligheter, dog, og Raja vet å utnytte dem. Obioras etterlatte har søkt om økonomisk støtte fra fylkesmannen, som i enkelte tilfeller har mulighet til å bidra med pengestøtte, hvilket i dette tilfellet ville muliggjøre drømmen om rettferdighet.
Etter demonstrasjonene de siste ukene er det ikke mye vi kan gjøre, annet enn å fortsette å skrive, mase, bråke - vi får håpe og se om presset fra befolkningen har tungt nok.

Dyslektiske betrakninger om studier

Den andre gjestebloggeren i Propagandakanalen er, hold dere fast, medlem av Sosialistisk Ungdom! Ikke for det, det finnes gode mennesker i alle leire. Dette er hva Peter har å melde;

Som dyslektiker(klarte faktisk å skrive dyslektikker) og sjølkritisk kommunist, har jeg finni ut at blogg kanskje ikke er den beste måten for meg å nå fram til folket. Men siden man nå til dags ser at den organisasjonen jeg er medlem av og har vært i flere år, SU, har blitt så føkkings pinglete og prinsippløs. Og det faktum at vi som ikke er en del av verken de ”hubba-bubba revolusjonære” eller ”glad sosialistene”, blir holdt ”litt” utafor den koselige varmen i Akersgata så må man ty til andre midler enn intern fraksjonering og skolering av nye medlemmer. Det er derfor jeg skriver her i propagandakanalen.

Årsaken til at jeg kom på å skrive dette innlegget er at jeg har tenkt en del på et begrep jeg hørte i ei kirke, egentlig er det en sekt, som jeg ikke er medlem av selv. Samma faen kan det værra i allefall, ekke kristen engang sjøl. For å komme te hovedpoenget, detta begrepet ”hubba-bubba kristne” som denna unge pastoren prata om på sektmøtet var noe jeg kjente igjen fra den revolusjonære kampen, og som jeg håper leserne av propagandakanalen kjenner litt til også…

Vi har alle sammen sett dem, uansett om du har vært medlem av SU eller RU, kidsa som kommer og er kjempe aktive, ønsker å gjøre no, deltar på møter og demoer, aksjoner og konferanser. De er medlemmer i en periode, ofte når de går på ungdomsskolen eller videregående, så en dag, ser man dem aldri igjen. Hvorfor stikker dem av har jeg tenkt på mange ganger. Hvor blir de av? Hva driver de å tenker på? Hvorfor stakk akkurat han eller hu av, og hvorfor sitter vi igjen med alle disse pokkers ”glad sosialistene” istedenfor???

Det er her begrepet ”hubba-bubba revolusjonære” kommer inn. Jeg gjetter på at alle har smakt Hubba Bubba tyggisene, de er farlig gode i starten, før de stivner og til slutt smaker like lite som tørt gammalt høy. Og hvis du som leser har tenkt å kverrulere skikkelig på dette punktet og tenker på alle dem som ikke har smakt Hubba Bubba ennå, så anbefaler jeg deg å stikke nedi butikken for å kjøp en pakke og tygg te tenna verker. Er det detta som skjer i den revolusjonære kampen også, at det er kjempekult i starten og så bare blir det kjipt?

Begrepet ”hubba-bubba revolusjonære” må ikke forveksles med begrepet ”glad sosialist” som er mer vanlig. En ”glad sosialist” er en person som kan være i organisasjonen i lange tider og dette trenger ikke å være i en avgrenset tidsperiode, ”glad sosialistene” har en tendens til å vimse ofte rundt uten verken mål eller mening. En ”hubba-bubba revolusjonære” person er de som kommer inn i den revolusjonære kampen med stor glød og iver, som mister denne gløden og deretter forsvinner. Akkurat som en Hubba Bubba bolble som sprekker. Hvorfor gjør de det? Det er som når man kjøper seg Hubba Bubba, man må hele tida kjøpe en ny pakke for å kunne holde på den gode følelsen. Det er dette vi også må gjøre i den revolusjonære bevegelsen, det holder ikke at vi vært år har sommerleir og nasjonale høstkonferanser, fordi hver av disse er så like at den revolusjonære Hubba Bubba tyggeren etter hvert kommer til å gå lei av den samme smaken, vi må hele tida skape et nytt produkt. Det den ”hubba-bubba revolusjonære” trenger er et politisk og sosialt grunnlag i bevegelsen, fordi når den ”hubba-bubba revolusjonære” har dette grunnlaget, så vil han ikke forsvinne på samme måte som han gjør i dag. Når man har fått behovet for revolusjonær praksis og teori inn i blodet, og forstår disse så vil man fram til den dagen man dør, være revolusjonær.

De ”hubba-bubba revolusjonære” må skoleres og blandes inn i bevegelsen, man må høre på de nye ideene personen har og diskutere dem. Man må ikke drepe kreativiteten deres ved å gjøre det samme som man alltid har gjort, organisasjonen må være dialektisk. Så hva er det organisasjonen må gi disse ”hubba-bubba revolusjonære” for å beholde dem i kampen? Jeg mener at det kan oppsummeres i tre enkle punkter:

• Sosial tilknytning
• Politisk skolering
• Politisk praksis

Sosial tilknytning har man sett at er veldig viktig, dette er ofte årsaken til at folk fra Nordland eller for den saks skyld Oppland kommer til Oslo på et nasjonalt seminar i dag. I dag er det dessverre ofte slik at det sosiale er viktigere enn det politiske, slik kan det ikke være i den revolusjonære bevegelsen. Men for å holde de ”hubba-bubba revolusjonære” i organisasjonen, så er det første man må gjøre for å holde dem i en masseorganisasjon som SU og RU, å knytte dem sosialt til organisasjonen. Tiltak for å holde den ”hubba-bubba revolusjonære” i organisasjonen kan for eksempel være fester, grilling i parken, spille fotball, leksehjelp, osv. Dette varierer fra person til person, organisasjonen må alltid prøve å møte den ”hubba-bubba revolusjonære” sine sosiale behov. Når tiden er riktig for det, må man gå videre til neste punkt, nemmelig politisk skolering.

Politisk skolering er essensielt for å inngravere revolusjonær teorien inn i hodet på ”hubba-bubba revolusjonære”. Det må starte på bunnen og så utvikle seg til mer avansert skolering, men dette må tilpasses den ”hubba-bubba revolusjonæres” tidligere skoleringsnivå. I dag slutter skoleringen ved et vist punkt. Jeg kjenner ikke skoleringsnivået i RU, men jeg har mine mistanker om at det ikke kan være stort høyere enn det som er i SU i dag, noe som er altfor lavt. Skoleringen av folk i organisasjonen kan aldri stoppe, man må skolere seg selv, både privat og kollektivt, og man må lære bort til de som ikke vet. Hvis ikke kan aldri denne bevegelsen skape en ny Marx, Lenin eller Øgrim. Når den ”hubba-bubba revolusjonære” har den skoleringen som trengs for å gjennomføre praksis i den revolusjonære kampen, må han starte med en gang.

Politisk praksis kan ta mange former, det kan være veldig mye forskjellig for eksempel å delta på aksjoner, starte demonstrasjoner, jobbe i fronter(UMEU, SOS Rasisme og lignende), skolere andre, drive propaganda, osv. Man må hele tiden være med på eller starte en produksjon av et eller annet slag, man må ikke akseptere å stivne og sette seg ned.

Etter at disse tre punktene er gjennomført for første gang(sic!), så er det bare å begynne på nytt. Denne gangen skal den ”hubba-bubba revolusjonære”, som på dette punktet ikke lenger er en ”hubba-bubba revolusjonær”, men en steinhard og hardbarka revolusjonær, lære opp nye kadere for slik å fjerne en av sykdommene i den norske revolusjonære bevegelsen nemmelig ”hubba-bubba” tygginga.

Kvinnekamp, Barbie og Ken.

Jeg har den store ære og glede av å presentere den første i en rekke nye gjestebloggere for propagandakanalen; Tina Cecilie Gjersvik Antonsen!

Se det for deg, du er på julehandel og har akkurat fått julestemning da du går forbi en leketøysbutikk. Du går inn, er deg rundt etter noe dine yngere familiemedlemmer. Plutselig får du øynene på noe som får temperaturen i hodet til å gå til himmels!

Det var en barbiedukke! Kanskje tenker du nå på sportsbarbiedukkene fra 90-tallet eller kanskje på den helt normale barbiedukken med bukse og skjorte, men nei, det er ikke dette som står i butikken. Forran deg står en rekke halvnakne barbiedukker med skjørt som ligner misstenkelig på de man kunne forvente å finne på en strippebar, tatovering, bar mage, og et ansikt fullt av kosmetikk. Det er da man spør seg selv: «Hva skal det bli av barna nå til dags?»

Denne dukken, hva er det med denne dukken? Den er rett og slett med på å skape et feil skjønnhetsideal for jenter ned i treårsalderen, og det er ikke noe godt grunnlag for likestilling, feminisme og kvinnekamp. At kvinner nå i 2007 skal gå rundt å være pyntegjenstander, sexsymboler, roboter og byttevarer er til å gråte av.

Det mannsdominerte samfunnet (patriakatet) Norge er i dag har tydelig inget ønske om likestilling. Hva er likestilling? Er det å samle på rettigheter og putte dem i en boks? Er det å si: «Jadda Jada, Kvinner gjør en god jobb bak kjøkkenbenken, og det trengs»?, eller er det å slå hardt ned på undertrykking, sexifisering og objektivisering? Man kan mene så mangt, men en ting er sikkert og det er at det ikke nytter med en drøss med rettigheter eller gode ord så lenge menn, og til og med enkelte kvinner, har det samme syn på kvinner som før rettighetene og godordene ble samlet og puttet i en boks.

Fakta i dag, år 2007:

• Kvinner blir fortsatt voldtatt.

• 100 000 norske jenter plages av spiseforstyrrelser

• seksuell trakassering av kvinner er et dagligdags fenomen både på skole og i arbeidslivet.

• Kvinner får i gjennomsnitt 5000 kroner mindre i lønn hver måned.

Norske jenter i dag, i 2007, skal ikke være undervurdert. Det er i dag omtrent like mange arbeidende kvinner som menn, og det faktum av at næringslivet foretrekker staute menn over kvinner med samme eller bedre kompetanse skal ikke lenger tolereres. For er det slik at kvinner generelt er dummere enn menn? - NEI

Kvinners frihet til tale og handlinng er begrenset, og som Simone De Beauvoir sa så er det ikke rett å begrense andres frihet, og derfor er det også galt av menn å begrense kvinners frihet.

Hva er blitt konsekvensene av utallige år som maskiner for mannens ve og vel? En underklasse av kvinner? En klasse medmekaniske barbiedukker?

Kvinnekampen er så vidt i gang!

Tina Cecilie Gjersvik Antonsen.

Må vi velge?

Budsjetttider kan vere spanande. Dette er den tida på året då ein kan finne ut om det er nok barnehageplassar i kommunen, om grendaskulen held fram, om det framleis vil finnast eit lokalt helsetilbod eller om den vidaregåande skulen ein går på blir kutta i. Må vi sitte å lure på det her?

Dei siste 20 åra har det skjedd ei gradvis nedbygging av kommune-Noreg. Krava og behova har auka, men overføringane frå staten har ikkje auka. Viss ein ser på auka i kva som trengs, so har dei minka.Dette er ikkje tilfeldig. Dette er ei villa utvikling for å redusere statlege utgifter i ekte nyliberalistisk ånd. Uansett kva regjering som har styrt landet, har utviklinga vore den samme.

Er det mogleg å snu dette? JA! Ei anna utvikling er mogleg. Vi kan ha tilstrekkeleg overføringar til å drive barnehagar, skular og sjukehus. Noreg har råd. Vi kan kreve høgare skatt frå aksjeeigarar og andre rikfolk. Vi kan kutte i lønningane til stortingspolitikarar og andre statlege toppfolk. Vi har 2000 milliardar på bok. Kva er det som manglar? Eit folkeleg opprør. Vi treng auka press for folk flest, ikkje berre aksjonar mot enkeltkutt, men ein nasjonal aksjon for ein sunnare kommuneøkonomi.

Får vi til dette kan ikkje politikarar seie nei. Derfor vil eg komme med følgande oppfordring til alle som les den her bloggen: Reis dykk! Reis dykk mot kuttveldet!

Kulturrelativisme eller militant ateisme

Jeg har alltid vært blitt dradd mellom to standpunkter. Det jeg kan kalle det kulturrelativistiske, og det som Dawkins setter ord på som militant ateisme. (Anbefales) Jeg vil gjerne være åpen og kulturrelativistisk til andre religioner og andre kulturer. Jeg vil ikke fordømme eller kaste stein i glasshus, noe jeg kanskje har lært i den human-etiske tradisjon. (Borgerlig konfirmert) Dette er jo så politisk korrekt som det bare kommer. Men samtidig er jeg gjennomsyret ateist og historiestudent, og vil gjerne avvise all religion som det humbug, tankespinn og opium det er. La meg utdype:

Et spørsmål som kan dukke opp i mine politiske debatter er: "Kan kristne være kommunister?" Svaret mitt er jo alltid da at: "Selvfølgelig kan de det." For meg har det to årsaker: 1. Jeg vil gjerne at min politiske retning skal bli sterkere, og har ingenting i mot å kjempe skulder mot skulder sammen med kristne mot det kapitalistiske system, en mening jeg tror jeg deler med de fleste kommunister. 2. Å kjempe for et annet økonomisk system har lite med religion å gjøre. Man kan snakke om overbygning og basis, men "den andre verden" (som er mulig) skal jo være bygd på en nestekjærlighet og respekt som ikke dagens samfunn har mulighet å skape. Den må jo dermed også være åpen for alle religioner.

Et av problemene med hele merkelappen "Kristen" er jo at det betyr så mye forskjellig i dag. I cafe- og vorspiel-debatter svarer de aller fleste at de ikke tror på helvete, engler, skapelsesberetningen, syndfloden, at verden er et firesifret antall år gammel, osv. Slik jeg ser det velger "moderne nordmenn" ut deler av kristendommen ettersom hva man selv synes passer inn i sitt liv. Men da er det jo ikke en religion, da er det et livssyn. Man kan da virkelig forsvare kristne verdier uten å være kristen. At jeg er ateist betyr jo ikke at jeg har et "omvendt syn" på nestekjærlighet enn kristne. Man kan ta disse verdiene ut av den religiøse pakkeordningen, og dermed kunne leve under mer rasjonelle leveregler enn de kristendommen vil påføre oss. For å være veldig egosentrisk kan jo definere meg som en bedre kristen enn mange uttalte kristne jeg vet om. Det er jo bare å velge ut de kristne verdiene jeg vil ha, og hvis jeg kaller det kristendom, hvem skal da motsi meg?

Samtidig så ser jeg også de som kritiserer Islam generelt som en kulturell mindreverdig og arkaisk religion ved å sette den opp mot Kristendom. Jeg vil ikke kritisere fundamentalistisk Islam på den måten. Jeg vil kritisere Islam fordi den er en religion. Jeg kan peke til alle de barbariske tingene som er gjort i kristendommens navn i samme åndedrag som jeg snakker om omskjæring om 11te september. De fleste kristne i dag støttet ikke korstogene. De fleste muslimer i dag støtter ikke terror.

Religion kan gjøre mye godt, men i bunn og grunn er det en irrasjonell og uvitenskapelig tilnærming til livet. Noen trenger åpenbart å tro at det var en overnaturlig makt som skapte verden, noe som for dem er like naturlig at alt bare eksisterte, eller ble skapt av en gass-eksplosjon. Jeg trenger ikke dette. Jeg kan ha en fullstendig materiell tilnærmelse til alle mine omgivelser. Samtidig har vestlig kultur en definisjon av det materielle og det abstrakte. Dette er en tankegang skapt av Platon, som har påvirket alle de midtøsten-baserte religionene. Kineserne har ikke denne tilnærmelsen av årsaker jeg har kort nevnt tidligere. Vi vestlige trenger dermed også å tro at det er et liv etter døden. Bevisstheten er jo abstrakt, den kan jo ikke forsvinne! I enkelte kulturer som ikke er påvirket av Platon er det ettermælet ditt eller begrepet "ære" som betyr noe etter døden. Det kan forklare deres syn på livet. For meg er det irrasjonelt å tro på et liv etter døden. Jeg kan se i øynene at jeg forsvinner, at jeg er "bare meg". Jantelov eller ikke...

Tradisjonen om å tolke religionen i lys av sitt samfunnshistoriske ståsted er gammel. I Ex.fac. lærer man at dette er en tradisjon som trekker seg tilbake til tidlig middelalder, allerede da var en god del av formaningene i det gamle testamente utdatert. En smarting fant da ut at man kunne tolke bibelen på flere måter. Les den allegorisk, les det moralsk, les den anagogisk. Uansett, la prestene gjøre tolkningen for deg. Dette ble videreutviklet, og tatt opp av hele det teologiske establishementet. (Noen kirkesamfunn leser fortsatt bibelen som ordrett Sannhet.)

Tilogmed i debatter i forkanten av det kommende demokratiske farsen valget for å bli verdens mektigste mann person blir denne myten trukket frem igjen fra klesskapet:

http://www.youtube.com/watch?v=RF-nMaYq3QE

-En av disse kan være verdens mektigste person mann neste år?

At: "Do you believe in every word of the Holy Bible?" er ett av 34 spørsmål i en av de viktigste debattene i oppkjøringen til det amerikanske presidentvalget er absurd nok i seg selv. Dawkins snakker i foredraget om at amerikanske ateister organiserer seg for å få politisk innflytelse i den amerikanske politikken, slik de kristne har gjort. Det håper jeg virkelig de gjør.

Men tilbake til saken. Kristendommen tok altså opp ideen om at bibelen kunne tolkes på flere måter av en teolog i Nord-Afrika på 600-tallet. (eller no sånt) For min del føyer det seg inn i en lang rekke av menneskelig påvirkning på religionen. Det er ikke Kristendommen med stor K kristne tror på i dag. På samme måte er det ikke Islam med stor I det blir trodd på heller. Den religionen kristne nå tror på er omskapt av 2000 år med mennesker. Noen forklarer dette med at det er sånn det skal være. Gud og Jesus etter Han kom med et budskap i en viss historisk setting, og budskapet må omtolkes ettersom tiden forandres. Jeg mener det er omvendt. Kristne har beholdt det DE mener passer inn i deres kultur-historiske posisjon. Dermed tolker noen bibelen den ene veien, og andre tolker den den andre veien. På kirkemøtet i xxx vedtok kardinalene med et knapt flertall at kvinner faktisk hadde sjel. Hva hadde skjedd dersom de ikke hadde gjort det. Et annet eksempel er homofilisaken. Her eksemplifisert av en optimal amerikansk president:

http://www.youtube.com/watch?v=5-zhNiGlogQ

Konklusjonen er altså at jeg ser på all religion som et ulogisk og historisk skapt fenomen, skapt som en reaksjon på strukturelle forhold som omgav folk på et gitt tidspunkt og gitt videre i generasjoner på generasjoner. Med andre ord har religion den samme definisjonen som det kultur har. Kristendommen var en av mange små religioner helt til den romerske keiseren så maktpolitisk nytte av den, tok den opp som statsreligion og påførte den befolkninga. Men spørsmålet er jo fortsatt. Jeg mener dette. Skal jeg prøve å påføre denne meningen på andre? Er ikke jeg like fundamentalistisk som Osama og Bush? Som Carl I. og Krekar? Som keiser Theodosius og Richard Dawkins?

-Du finner dette innlegget på Verdens Sentrum også.

Hent Soldatane Heim!

Eg vil gjerne rette ei oppfordring til forsvars-minister( eller krigsminister) Anne Grethe Strøm Erichsen. Få Noreg ut av krigen i Afghanistan, hent soldatane heim!

Ja, for Noreg er i krig. Noreg er deltakar i USA sin imperialistiske okkupasjonskrig i Afghanistan. Dette er ein krig som vert blodigare for kvar dag som går. Det er ein krig som gjer unge norske menn til mordarar, som fører til at eit uttal afghanske sivile dør og som gjer at vi får unge norske menn heim i kiste.

Dette er ein situasjon vi i propagandakanalen ikkje vil skal fortsette. Derfor forsvarsminister: Hent soldatane heim!

Bestemor på anbud eller trygg helse?

Etter Bjørnars siste post lovet jeg å ta over Bjørnars bloggstafettpinne og skrive videre om helse på et privat/offentlig plan.

Først av alt skal høyresida evige løgn henges ut til skyteskive; nemlig det at det at noen kan kjøpe seg forbi køen i offentlig sektor ved å kjøpe seg inn i et privat sykehus for behandling, UTEN at dette gjør at andre i offentlig kø må vente lenger.
Det kan i beste fall kalles en omskrivning av sannheten!

Antall legeårsverk i privat og offentlig sektor vil være X. Ved flere private sykehus blir ikke antallet årsverk 2X, men like fullt X. Forskjellen vil være at det vil være lenger ventetid for de som ikke kan kjøpe seg forbi køen. Derfor bør alle nordmenn som ikke er rederiarvinger, aksjemeglere, direktører eller idioter stemme mot privatisering av helsevesenet.

Men hvordan klarer den privatiseringskåte høyresida å legitimere sin løgn? Jo, forklaringa på den er enkel. Enkel og SVÆRT skremmende! For leger som først jobber 7,5 time på et offentlige sykehus, kan helt fint ha en egen privat praksis hvor han kan jobbe enda lenger etterpå. Dette fører da til at det er leger som jobber skift som er alt for lange. Jada, om de borgerlige tror at dette hjelper noe særlig - da er det ganske lett å si at det er effektivitet og ikke mennesklige fokus veier tyngst for dem, og samtidig kunne ha et eksempel å understreke det med.

I tillegg, fokuset til private klinikker er i mange, ikke alle, men mange tilfeller er på annet enn Ø-hjelp, for eksempel har man noe som kalles plastisk kirurgi. Dette er et tilfelle som faller inn under kategorien operasjoner-med-høy-avkastning. At private klinikker (eller offentlige sykehus for den saks skyld) gjennomfører slike operasjoner er i prinsippet ikke galt, men så lenge de private klinikkene ikke er pålagt de samme reglene for komplett sykehus slipper de å ta seg av Ø-hjelp som i praksis ikke gir avkastning i det hele tatt. De slipper å ta operasjonene som i kroner ikke er lønnsomme, men som samfunnsøkonomisk er lønnsomme. I det hele tatt. De private klinikkene skummer fløten, og får kjempeoverskudd som går i lommene på eierne.

Mange vil nok etter det siste avsnittet lure på hvorfor jeg er så kjip, men jeg synes ikke jeg har vært kjip. Cluet er at når de private klinikkene gjennomfører operasjoner med høy avkastning og går med kjempeoverskudd, må de offentlige sykehusene gjennomføre Ø-hjelp, tidkrevende behandlinger som ikke er økonomiske lønnsomme, og dette bidrar til en svekket offentlig helsestjeneste i form av at gjelda øker, tilbudet må kuttes, osv.

Alt dette må sees i et mønster hvor man ser tilbake til den gang Stoltenberg I regjerte og starta privatisering av det offentlige og kanskje enda lenger tilbake også. Trekk så paralellen gjennom 4 år med høyrestyre og inn i Stoltenberg II regjeringas opptreden nå, hva ser vi? Jo, vi ser et fortsatt ønske fra APs ønske om å fortsette der de slapp i 2001, dessverre har SV og SP øya lukka og ser ikke hva som skjer. VÅKN OPP!